Python kan brukes som en vanlig kalkulator:
Plus:
2 + 2
Minus:
3 - 2
Gange:
3 * 3
Dele:
3 / 3
Potens:
2 ** 2
Vi kan også kombinere operatorer:
2 + 3 - 1 * 2
Dette er det samme som:
2 + 3 - (1 * 2)
Ofte ønsker vi å forklare koden vår. Sånne forklaringer kalles for
kommentarer, og lages ved å bruke #
eller
"""
:
# Jeg er en kommentar!
print(10) # Kommentarer kan også skrives ved
# siden av kode.
"""
Jeg er også en kommentar.
Men fordi jeg ble laget med tre apostrof, kan jeg
skrives over flere
linjer.
"""
Vi kan bruke hvilke tegn vi ønsker i kommentarer. Selv om de inneholder gyldig Python-kode, blir ikke koden kjørt.
Med boolske verdier kan vi representere om noe i vårt program
er
sant eller usant:
True and True
→ True
True and False
→ False
False and False
→ False
True or True
→ True
True or False
→ True
False or False
→ False
not True
→ False
not False
→ True
==
)True == True
→ True
True == False
→ False
"Hei" == "Hei"
→ True
(2 + 2) == 5
→ False
!=
)True != True
→ False
True != False
→ True
"Hei" != "Hei"
→ False
(2 + 2) != 5
→ True
Med print-funksjonen kan vi skrive til skjermen:
print("Hei computer")
print(123)
Input-funksjonen lar oss hente tekst fra de som bruker programmet:
name = input("Hva heter du?")
...Brukeren skriver...
print(name) → Det brukeren skrev blir nå printet
Teksten blir alltid lest som streng:
ditt_tall = input("Hva er ditt tall?")
print(ditt_tall) → "8"
Hvis vi trenger et tall, eller en andre type, kan vi bruke spesielle funksjoner som forvandler verdier:
Lage tall:
int("8")
→ 8
Lage desimaltall:
float("8.5")
→ 8.5
Lage streng:
str(8)
→ "8"
Lage Boolean:
int("true")
→ True
Strenger er ord og setninger, og lages ved å bruke "":
"Jeg er en streng"
len("Hei") == 3
"hei".upper() == "HEI"
"HEI".lower() == "hei"
"Kake " + "er deilig" == "Kake er deilig"
"Na" * 5 == "NaNaNaNaNa"
Med variabler kan vi gi et navn til verdier. Vi bruker
=
for å koble en verdi med et navn. Ikke forvirre det
med ==
!
min_bursdag = "06/03/2010"
Etter at en variabel er blitt deklarert, kan den brukes når som helst, akkurat som et "rått" verdi:
melding = "hei"
name = "Jonas"
print(melding.title() + " " + name) → "Hei Jonas"
De er også nyttige når vi vil gjenbruke et verdi i flere programområder:
dag = "Tirsdag"
print("Programmeringskurset holdes på " + dag)
print(dag + " er ukas beste dag!") →
"Tirsdag er ukas beste dag!"
Vi kan også sette dem på nytt:
poeng = 5
...Etter en stund i et dataspill...
poeng = poeng + 1
print(poeng) → 6
Lister bruker vi for å samle flere verdier sammen i et struktur:
dager = ["Mandag", "Tirsdag", "Onsdag",
"Torsdag", "Fredag", "Lørdag", "Søndag"]
tom_list = []
len([]) == 0
len(["epler", "bananaer", "pærer"]) == 3
frukter = ["epler", "bananaer"]
frukter.append("appelsiner")
print(frukter) → ["epler", "bananaer",
"appelsiner"]
frukter = ["epler", "bananaer", "pærer"]
frukter[0] == "epler"
frukter[1] == "bananaer"
frukter[2] == "pærer"
Merk at vi teller fra null!
frukter = ["epler", "bananaer", "pærer"]
frukter[1] = "jordbær"
print(frukter) -> ["epler", "jordbær", "pærer"]
Merk at vi bruker =
istedenfor ==
.
If-setninger lar programmene våre gjør forskellige ting avhengig av en påstand. Syntaksen til if-setninger står slik:
if <PÅSTANDEN>:
<Koden å kjøre hvis påstanden er True>
For eksempel:
været = "sol"
if været == "sol":
print("Nå kan vi spise is")
Siden været
variabelen inneholder "sol"
,
er påstanden været == "sol"
sant. Derfor blir koden
kjørt. Her er Boolere-sekjsonen veldig nyttig!
Det er også mulig å kjøre kode hvis påstanden er usant (dvs. hvis
den evalureres til False
). Til dette bruker vi
elif
(til andre påstander) og
else
nøkkelord:
været = "regn"
if været == "sol":
print("Nå kan vi spise is")
elif været == "regn":
print("Nå er det lurt med paraply")
else:
print("Jeg vet ikke hvordan er været!")
Når vi vil gjøre ting et bestemt antall ganger, uten å måtte gjenta koden vår, kan vi bruke for-løkker. Syntaksen ser sånn ut:
for <VARIABEL> in <SEKVENS>:
"""...Gjenta koden som skrives i blokken
for hver verdi i sekvensen..."""
Etter hver løkk går programmet tilbake til den første linjen i
løkket.
Løkken slutter når den siste sekvensdelen blir nådd.
for i in range(9):
print(i)
for frukt in ["epler", "bananaer", "pærer"]:
print(frukt)
Disse brukes for å gjenta koden når vi ikke vet hvor mange ganger koden bør gjentas.
Den viktigste delen er ekspressionen etter while
. Så
lenge ekspressionen evalueres til sant (True
), skal
løkken fortsette.
For eksempel, denne løkken kommer aldri til å slutte:
while True:
print("Jeg skal printes ut i evighet")
Mens denne printer tall fra 0 til 9:
x = 0
while x < 10:
print(x)
x += 1
Kan du sammenligne den med den tilhørende for-løkken?
Når blir julematen ferdig? Hva skjer hvis and
'en
endres til or
?
ribben_er_ferdig = False
potetene_er_ferdige = False
while not ribben_er_ferdig and
not potenene_er_ferdige:
print("Julematen er ikke ferdig ennå!")
Dictionary er en struktur som assosierer en "nøkkel" med en verdi:
{
"navn": "Ola",
"kjønn": "kvinne",
"født": "2010",
}
(I dette eksempelet er "navn"
, "kjønn"
,
og "født"
nøkklene; og "Ola"
,
"kvinne"
, og "2010"
verdiene.)
De er veldig nyttige når vi vil samle forskellige datapunkter som handler om én ting.
Nøkkelene og valuatene kan være hva som helst!
{}
min_dict = {"navn": "Ola"}
print(min_dict["navn"])
min_dict = {"navn": "Ola"}
min_dict["navn"] = "Jonas"
min_dict = {"navn": "Ola"}
min_dict["alder"] = 11
print(min_dict["alder"]) → 11